Et problem jeg ønsker å løse – hvordan skal studenter få jobb etter endt utdanning?

Jeg har fått i skoleoppgave å skrive et innlegg om et problem jeg ønsker å løse, og bare oppgaven i seg selv var et problem å løse. «Ikke spør unge hva de ønsker å bli når de blir store. Spør heller om hvilket problem de ønsker å løse og hvilken kunnskap, ferdigheter og evner de trenger for løse problemet». Dette sitatet stammer fra Jaime Casap som er Chief Education Evangelist i Google.

Jeg kom på mange spennende temaer å skrive om, alt fra samferdsel til innvandringspolitikk. Men det er ting jeg egentlig ikke har erfart så mye om, så hvordan skal jeg løse dette problemet. Jeg begynte å tenke på hva jeg har brukt tiden min på de tre siste årene, og det har vært jobb og skole. Dette er noe jeg kan, og interesserer meg for så da ble problemet jeg ønsker å løse følgende: hvordan skal studenter få jobb etter endt utdanning?

Jeg husker at før jeg søkte på Markedshøyskolen, som i dag er Høyskolen Kristiania, at jeg spesielt var opptatt av at 9 av 10 fikk jobb før endt utdanning. Det høres jo utrolig bra ut, og sjansen for at jeg er en av de 9 er jo stor. Og det eneste jeg trenger er å bare lese og fullføre eksamener. Nei, slik er det ikke. Hva er en bachelor verdt i dag egentlig, og hva er en master verdt? Jeg føler det er mange som tar master uten å tenke på hvilken stilling som egentlig krever at man har en master. Hvorfor bruker du to år til på skolebenken med enda mer gjeld, når du i løpet av to år hvert fall hadde tjent en million? Nå høres jeg veldig negativ ut, men poenget er at folk ikke tenker på hva de faktisk skal med utdanningen. I dette innlegget skal jeg ikke diskutere hvorfor du tar en master, men hvordan du som student kan stille sterkt etter endt utdanning.

Det er veldig mange som velger å kun satse på skolen og jobbe lite eller helst ikke jobbe. Det er viktig med gode karakterer, men det er ikke så viktig at du skal la være å jobbe. Som mange har erfart har skolen tilrettelagt mye fritid i timeplanen, og det er nok av tid for både lesing og jobbing. Hva tror dere arbeidsgiver foretrekker, en kandidat med A i snitt og null jobberfaring eller en Kandidat med B i snitt og jobberfaring?

Jeg ønsker å dele mine tips for hvordan du som student kan stille sterkt mot andre kandidater. Academic Work har vært mye rundt for å veilede folk og for å ha gjesteforelesninger, de har også vært på Høyskolen Kristiania. Dette er et sted mange ønsker å få seg jobb, men de stiller sterke krav. De søkte etter to Account Manager Assistants som kunne starte på en trainee stilling allerede i april. Jeg søkte her i håp om å bli innkalt til intervju. Det var 40 som søkte på denne stillingen. Men jeg var den eneste som fikk jobben etter 6 lange trinn i rekrutteringsprosessen. Mine tips til hvordan du kan gjøre det samme:

 

  1. Vær engasjert

Uansett hva du gjør, så må du være engasjert i arbeidet du legger tid i. Det gjelder trening, skole, jobb og til og med matlaging. Møt opp i forelesninger, vær engasjert så ser du at interessen og motivasjonen kommer.

  1. Delta på seminarer og workshops

Det kommer til å være nok av seminarer og workshops. Delta i disse når du har muligheten for å vise at du kan skille deg ut. Plutselig er du i dialog med riktig person som kanskje gir deg en døråpning du ellers ikke hadde fått.

  1. Grip muligheten hos gjesteforelesere

De beste forelesningene er når det kommer gjesteforelesere. De setter av tid fra en vanlig arbeidsdag for å komme å lære oss hvordan de jobber. Mange av disse foreleserne jobber på attraktive arbeidsplasser og kan anbefale deg videre. Det var slik jeg fikk jobben i Business Connect hos en av Norges største nettverksbyggere.

  1. Ha en fullstendig Linkedin profil

Veldig mange undervurderer linkedin. Det første du burde gjøre er å opprette en fullstendig linkedin profil om dette ikke er gjort. Er du usikker på hvordan du oppretter profil kan du følge guide her. Veldig mange rekrutterere og bedrifter finner personer på linkedin. Jeg var på google sitt hovedkontor i Dublin, og der hadde flere av personene fått jobbtilbud gjennom linkedin. Dette kommer bare til å bli større og mer vanlig.

  1. Opprett blogg

Kreativ og kritisk skriving er de viktigste egenskapene du trenger for å lykkes på skolen og i arbeidslivet, og det er akkurat det blogging handler om.

Karl Philip er foreleseren min og har 6 gode grunner til hvorfor du skal blogge som student:

  1. Du tar kontroll over ditt eget navn i Google
  2. Du lærer deg et publiseringssystem
  3. Du får øvelse i å skrive og kommunisere
  4. Du får mulighet til å utforske potensielle interesser
  5. Du får øvelse i digital markedsføring
  6. Du vil oppleve ting du ikke forutså

Du kan lese hele innlegget hans her.

  1. Søk på relevante jobber tidlig i studie

Du kommer mest sannsynlig ikke til å komme rett inn i drømmestillingen. Det gjelder å alltid starte et sted, men start helst med noe relevant. Jeg startet min karriere som telefonselger, neppe drømmestillingen. Men det at jeg fikk erfaring på B2B markedet og leverte gode resultater gjorde at jeg kunne søke meg videre hos Business Connect. Og jobben hos Business Connect gjorde at jeg stilte sterkere hos Academic Work. Start et sted, og jobb deg oppover. Du kan lese mer om hvordan du skal skrive en god søknad her og en god CV her.

  1. Vis at dette er drømmestillingen din

Academic Work beskriver dette perfekt: ”Det viktigste å tenke på før intervjuet er at du er deg selv – ditt beste jeg! Det innebærer at du skal komme til intervjuet med å tro på deg selv, fremheve det du er dyktig til, samt legge vekt på erfaringer som er fordelaktige når det gjelder den stillingen du har søkt”. I tillegg til dette er det viktig å vise at du er motivert til å jobbe her og hvorfor dette er drømmestillingen din. For du skal dra på jobb hver eneste dag og glede deg til neste.

 

 

/ Hirad Modabberi

 

 

Kilder

 

https://www.academicwork.no/intervjusporsmal

www.stammen.no/blogging

 

Koed AS – vurdering av nettbutikk

 

I dette blogginnlegget skal jeg basert på 6 suksesskriterier evaluerer nettbutikken til Koed. Jeg har valgt dette nettstedet i håp om at de skal lese innlegget mitt. Nettstedet vil bli evaluert på følgende punkter: 1) Førsteinntrykk, 2) Synlighet, 3) Brukervennlighet, 4) Kjøpsprosess, 5) Kundetilfredshet, 6) Trygghet.

Koed har i 10 år vært leverandør av BMW-deler i Norge, og er i tillegg leverandør i Danmark og Sverige. Som mange vet, er jeg over gjennomsnittet interessert i bil. Hvis du spør på lønningsdagen min hva jeg har brukt pengene mine på er svaret mest sannsynlig noe bilrelatert. Jeg har handlet mye hos Koed blant annet, og syns det er synd at en god leverandør som de skal ha et såpass dårlig nettsted. Derfor skal jeg vurdere deres nettbutikk, i håp om at de ser dette innlegget slik at jeg og alle andre BMW-interesserte kan fortsette handelen her.

 

1) Førsteinntrykk

Vi blir mer og mer kresne for hver dag som går når det gjelder shopping på nett. Vi har høye forventninger og mye informasjon tilgjengelig som forbrukere. Det er derfor viktig at vi som brukere får et godt førsteinntrykk når vi besøker nettsiden, slik at de klarer å fange oppmerksomheten den lille tiden vi har satt av. De fem første sekundene vi trykker oss inn på nettstedet blir derfor sett på de viktigste.

 

Har jeg kommet inn på riktig sted?

Det første synet en potensiell kunde møter her er en enkel landingsside. Har jeg egentlig kommet inn på riktig sted? Man skulle tro dette var en klesbutikk. Koed skjorte, Koed banner, sportsbag og mobildeksel? Veldig tvilsomt at personer går inn for å kjøpe dette. Jeg savner mer spennende bilder av for eksempel biler, tuning deler, eller bilpleie. Noe som trigger oss til å faktisk ta vare på bilen vår eller oppgradere den.

Hva kan jeg gjøre her?
Det skjer veldig lite på landingssiden. En potensiell ny kunde blir tvunget til å skrive inn registreringsnummeret for bilen sin for å i det hele tatt få muligheten til å titte på noe. Det er ingen kategoriknapper man kan trykke seg inn på for å se på utvalget deres.

Hvorfor skal jeg gjøre det her?

Vi får ikke et ordentlig inntrykk av at de gir oss noe mer, eller hvorfor vi skal velge akkurat dette stedet. Her kunne de vært bedre på å promotere for eksempel at de feirer 10 år og har en trekning for lojale BMW-kunder. Eller at man kan få tilsendt en gratis kampanjekatalog ved å melde seg inn, da kunne de også brukt remarketing på disse brukerne.

Koed ser ikke viktigheten av å differensiere seg i det konkurranseutsatte markedet de operer i på nettsiden. De har produkter av kvalitet til gode priser med gode vilkår, det er bare synd de ikke har satset bedre på nettbutikken når det er der all businessen skjer.

 

Terningkast førsteinntrykk

2) Synlighet

Dette er et av de viktigste kriteriene for at man skal lykkes som en nettbutikk. Er det en ting bilinteresserte folk er flinke på, så er det å se etter bildeler på nett. Se på forskjellige utvalg og sammenligne priser. Om man ønsker at nye kunder skal finne nettbutikken når de søker etter produkter er det viktig at man har en god rangering på Google. Driver man nettbutikk uten søkemotoroptimalisering, så lurer jeg egentlig på hvordan man gjør business. Veldig mange prater om Word of mouth. Ja det er bra det, viktig at kundene dine er fornøyde og prater om dette videre i sitt nettverk. Men holder dette når du driver nettbutikk? La oss se på treffene hos Koed.

 

 

På søkeordet Bmw deler ser vi hovedkonkurrentene til Koed ligger øverst på organisk resultat. Jeg måtte bla til side 4 på plass nummer 42 før jeg fant Koed.

 

Bmw bildeler kommer ikke Koed opp i det hele tatt.

 

tuning deler Bmw kommer koed på 11 plass.

Når jeg tar denne testen så begynner jeg egentlig å lure på hvordan jeg fant frem til dette nettstedet for å handle. De har på ingen måte satset for å synliggjøre seg på det stedet flest folk søker. De benytter seg ikke av Google Adwords eller noen form for søkemotoroptimalisering. Koed AS har god likviditetsgrad, tilfredsstillende lønnsomhet, og god soliditet. Så hvorfor investerer dere ikke i markedsføring?

 

Terningkast synlighet

3) Brukervennlighet

Er nettsiden tilpasset til mobil, desktop og nettbrett? Bruk av mobil stiger stadig, og da er det viktig at nettsiden er brukervennlig på flere plattformer. Når man har fylt ut registreringsnummeret på kjøretøyet man ønsker deler til kommer følgende opp:

 

 

Produktene er delt opp i 41 kategorier, noe som gjør det veldig uoversiktlig og vanskelig å finne frem til deler. Det er mange av kategoriene som kunne blitt slått sammen. Jeg mener det hadde mye mer oversiktlig og brukervennlig om de slo sammen til færre hovedkategorier, det hadde vært fullt mulig med bare 15 hovedkategorier.

 

Terningkast brukervennlighet

4) Kjøpsprosess

Det er tydelig hvor du kan trykke for å legge inn varer i handlekurven, og du får en god oversikt over varer du har valgt ut. Du får fortsette handelen om det er flere ting du ønsker å putte i handlevognen. De gir god oversikt over varer som er på lager, og eventuelt hvor lang tid det tar å få inn. Man trykker seg videre i kassen og får et bra tilbud på frakt, og har mulighet til å betale på faktura innen 14 dager gebyrfritt. Kjøpsprosessen er kort og enkel, du er trygg på leverandører og hva du har bestilt. En ting de kunne gjort for mersalg under kjøpsprosessen er om de hadde foreslått flere relevante produkter underveis. For eksempel ”de som kjøpte senkesett kjøpte også tårnstivere”.

 

Terningkast kjøpsprosess

5) Kundetilfredshet

Tross for dårlig nettside og dårlig synlighet treffer Koed meget bra på kundetilfredshet. De har gode priser, leverer i tide, og utrolig god service. De er flinke på å oppdatere regelmessig på Facebook siden, og svarer på kommentarer. De har 4587 likes på siden og treffer hele 4,9 av 5 stjerner på omtale.

 

 

De har 1128 anmeldelser på trustpilot og kommer ut som enestående med 9,4 av 10!

 

Terningkast kundetilfredshet

6) Trygghet

Som tidligere nevnt har de trygge betalingsløsninger som gir kundene en trygghetsfølelse. De har ekte omtaler på trustpilot og Facebook som viser at flere personer viser tillitt til bedriften. De leverer orginale bmw deler, og er de ikke orginale så er det av gode merker. Post og logistikkselskapet Bring brukes for leveranse, som er et norsk og troverdig selskap. De har chat tilgjengelig for kommunikasjon, og telefon. Mailadresse, telefonnummer og adresse står tydelig, som også gir en trygghetsfølelse. Det eneste jeg savner er åpningstidene.

 

Terningkast trygghet

Konklusjon

Koed AS er en troverdig nettbutikk med fokus på kvalitet og kundetilfredshet. De har et stort sortiment med god leveringstid til lave priser. Kundeservicen er topp, de oppdaterer på sosiale medier og er tilgjengelige når kunden trenger det. Men de har mye forbedringspotensialet. En slik butikk med så mange brukere, kunne hatt utrolig mange flere kunder og omsetning. De må bli bedre på nytenknig og innovasjon. Nye nettsider med nye strategier er noe som absolutt må til. De må skjerpe markedsføringen sin og satse med penger. Google adwords er noe de bør sette seg inn i og investere i. Her kan de fange mange kunder fra konkurrenter som GS bildeler, Skruvat og schmiedmann. De må også ha mer fokus på å få de som har vært inne på nettsiden som ikke har kjøpt til å bli interesserte. Remarketing, epostmarkedsføring, kampanjer, og gratis kundekataloger er ting som må ordnes opp. Koed AS har stor potensialet om å lykkes enda bedre om de henger med i den teknologiske utviklingen.

 

Helhetlig vurdering av Koed AS

 

 

 

/ Hirad Modabberi

 

 

Kilder

www.stammen.vurderingskriterier.no

Guide – Google Display Network

Google Adwords er Google sitt annonsesystem, og består av to hovednettverk: søk og display. I dette innlegget skal jeg gi deg en innføring i hvordan du håndterer kampanjer og annonser med fokus på Google Display Network. Hva er det, og hvorfor skal du bruke dette for betalt annonsering?

 

Google Display Network – hvorfor bruke det?

Google Adwords har to hovednettverk: søke og displaynettverket. Med søkenettverket når du folk som allerede har søkt etter bestemte varer og tjenester. Med displaynettverket kan du få oppmerksomheten til folk tidligere i kjøpsprosessen. Google Display Network består av over to millioner nettsider som dekker mer enn 90% av verdens internett-brukere. Hvis du for eksempel driver en nettbutikk som selger sko kan du gjennom riktig målgruppe og nøkkelord få produktannonser for skoene på blogger for eksempel. Det gjør at man treffer kjøpeklare personer som i utgangspunktet ønsket å kun lese bloggen. Google Display velger også selv de beste plasseringene for deg ut ifra kampanjens tema og søkeord, så du slipper å tenker på om riktig publikum treffes eller ikke. Om noen av alternativene ikke er relevante kan man luke ut eller velge ut andre manuelt.

 

Opprettelse av Display-kampanje

Velg kampanje

Første steget blir å velge hvilken type kampanje du ønsker å ta i bruk. Her kan du velge mellom søk med utvalgt display og bare displaynettverket. Dette avhenger av hvor du ønsker ditt publikum skal se dine annonser og i hvilke format.

 

Innstillinger

Her velger du hvilke type markedsføringsmål du ønsker å ta i bruk. Forskjellen her er om du ønsker å endre på funksjoner selv eller om den skal gjøre det for deg. Videre skal du velge hvilke områder du ønsker å målrette kampanjen din mot eller ekskludere. Sikter bedriften din mot et eller flere spesielle geografiske områder kan det være en fordel å spesifisre disse områdene her.

 

Annonsetvidelser – flere grunner til å klikke på annonsen

Annonseutvidelser gjør at tekstannonsene dine utvides gjennom ekstra informasjon om bedriften din. Det gir kunden flere grunner til å klikke på annonsen. Med utvidelser får annonsen mer fremtredende plassering som gir deg bedre synlighet og økt verdi ved at klikkfrekvensen stiger. Kort video om annonseutvidelser her.

 

Annonseauksjon – hvilken strategi?

Annonseauksjonen er avgjørende for hvilke annonser som vises, i hvilken rekkefølge de blir synlig, og hvor mye de vil koste. Det kan være vrient å vite hvilken budstrategi man skal gå for, da man ønsker mest mulig verdi for pengene. Det finnes en rekke begreper man bør sette seg inn i:

CPM – kostnad per tusende tusende synlige visning

Du betaler kun for annonsevisninger, det vil si om 50% av annonsen vises i over ett sekund regnes det som en synlig visning. Denne kan være lur å bruke da ikke alle trykker på annonser de blar gjennom, og det vil da føre til at publikum har sett annonsen og blitt bevisste, uten å trykke på den.

CPC – kostnad per klikk

Her baserer man seg på kostnad per klikk og betaler kun for antall klikk på annonsen. Annonsene rangeres på grunnlag av høyest CPC-bud og kvalitetspoeng. Dette betyr at dersom du har mange flere kvalitetspoeng enn annonsøren under deg, kan du bli rangert høyere, selv om de har et høyere bud. Kvalitetspoeng inngår i annonse-relevans, opplevelse av landingsside, og forventet klikkfrekvens.

ECPC – utvidet kostnad per klikk

Her er målet å maksimere antall konverteringer ved å bruke Google sitt verktøy. Her vil budet ditt justeres automatisk ut ifra sannsynligheten for konverteringer, som gjør at du bruker budsjettet fornuftig.

CPA – kostnad per konvertering

Denne strategien går ut på hva du er villig til å betale for hver konvertering, her vil du også få hjelp med å sette bud som gir best mulig utbytte.

 

Remarketing

Folk som har vist interesse for dine annonser, men som ikke har kjøpt kan man bruke remarketing på for å gjenopprette kontakten. Adwords setter sammen en remarketingliste med informasjon fra de besøkende slik at du kan kjøre relevante kampanjer ut mot disse personene. Adwords kan også finne nye potensielle brukere gjennom lignende målgrupper. Sannsynligheten for at denne gruppen med samme interesser kjøper det samme er meget stor. Man kan også bruke dynamisk remarketing for å fremheve produkter de har vist interesse for. Du kan lese mer om remarketing her.

 

Mål og optimaliser 

displaynettverk og annonser-fanen finner du oversikt over statistikken. Du kan også se på hvilke nettsider, apper og videoer i displaynettverket annonsene dine har blitt vist gjennom plasseringer-fanen. Når du har fått en oversikt over statistikken er det viktig å optimalisere kampanjene i displaynettverket. Det er lurt å opprette flere ulike versjoner av annonser for å sammenligne hva som fungerer best for så og omtimalisere disse videre. Det er viktig annonseringsmålene er gjennomført for å få mest mulig ut av resultatene. En kort oppsummering over hvordan du kan best mulig optimalisere:
Organiser kampanjene dine etter tema: Gruppér søkerordlistene ved å gruppere de i annonsegrupper med utgangspunkt i produkter og tjenester.

Lag effektive annonser: bruk annonsegalleriet for å lage tilpassende annonser basert på nettstedet. Bruk innsetting av søkeord slik at annonseteksten oppdateres dynamisk, som fører til økt klikkfrekvens.

Målrett annonsene dine effektivt: Nå ut til bestemte målgrupper ved å finstemme søkeordene, bruke plasseringer og emner og bruke remarketing effektivt.

Juster budene dine: Du kan bruke standardbudet for annonsegruppen din, angi enkeltbud for målrettingsmetoder, eller angi budjusteringer for bestemte målrettingsmetoder.

Følg med på resultatene for annonsene dine: Bruk Googles konverteringssporing-funksjon. Ved å gjennomgå spesifikke handlinger kan du avgjøre om du bør øke budsjettet, endre bud eller andre endringer i annonsegruppene. Mer informasjon om konverteringssporing kan du finne på denne videoen.

 

Ønsker å gjøre deg oppmerksom på at dette kun er en grunnleggende guide for Google Display Network. Ønsker du å gå mer i dybden kan du lese mer her.

 

/ Hirad Modabberi

 

Kilder:

www.support.google.com

Uber: skal vi omfavne eller forsøke å stoppe tjenesten?

Teknologi bidrar til mer rasjonelle arbeidsprosesser, og skaper bedre og billigere tjenester. Ny teknologi har også skapt et nytt marked for deling av ressurser vi eier eller disponerer. Delingsøkonomien har til tross for stor usikkerhet fått fotfeste i Norge, men skal vi omfavne den eller forsøke å stoppe den? I dette innlegget skal jeg blant annet diskutere positive og negative sider ved delingstjenesten Uber, og hvilke konsekvenser den har for oss. Jeg skal også diskutere hva taxibransjen kan gjøre for å imøtekomme konkurransen.

Utviklingen av industrisamfunnet vokste ikke bare masseproduksjonen som produksjonsmåte, men også fenomenet massekonsum. Dette har bidratt til at vi ikke bare har nødvendighetsvarer, men kanskje eier flere ting vi ikke bruker. Det er ikke uvanlig i dag at vi har flere biler, hengere, leiligheter og annet utstyr som blir lite brukt. Dette åpner for nye muligheter da vi kan dele eiendelene våres gjennom digitale medier, som fører til at transaksjonskostnader blir lave. Da de praktiske mulighetene er store vil mange bruke tjenesten, og netteverkseffektene gjør at dette spres raskt. Airbnb er en av de som har gjort dette med stor suksess. Gjennom denne digitale tjenesten opplever man en markedsplass for folk å leie ut, oppdage og bestille unike overnatting er rundt om i verden – på nett, eller fra en mobiltelefon. Dette gjør muligheten til at folk kan tjene ekstra på plass de har til overs.

Delingsøkonomi i Norge

Nordmenn ble for alvor kjent med tjenester innenfor delingsøkonomien i 2015 ved hjelp av tjenester som Uber og Airbnb. Men hva er egentlig delingsøkonomi? Rachel Botsman er foreleser på Oxford business School og definerer begrepet som en økonomisk modell basert på deling av underutnyttede eiendeler, alt fra rom til verdier, i bytte mot penger eller andre tjenester.

Uber som leverandør

Uber er et internasjonalt transportnettverksselskap som formilder kjøreoppdrag mellom passasjer og uber tilknyttede sjåfører som benytter sine egne biler i transporten. Tjenesten tilbys som en applikasjon på mobilen, og all kommunikasjon mellom sjåfør og passasjer foregår gjennom appen. Som bruker kan du til enhver tid se bilens posisjon og betalingen blir trukket automatisk når turen er over. Tjenesten har ikke blitt godt tatt i mot i Norge da deres forretningsmodell ikke ses på som etisk riktig, og at det er løyveplikt. Et løyve gir rett til å drive transport mot vederlag og er en godkjenning fra myndighetene på at man oppfyller kravene til å drive transportvirksomhet i en eller annen form.

Bildelink

Delingsøkonomi=Tillitsøkonomi

Tjenester som Uber og Airnbnb tilhører også en form for tillitsøkonomi, der tillitten forvaltes gjennom en tiltrodd tredjepart. Dette kan være informasjon om utleier eller sjåfør. Begge tjenestene bruker feedback-funksjonen hvor man som kunde og sjåfør, og leie og utleietaker kan rate hverandre. Dette gjør at begge parter er avhengige av hverandre til å opparbeide, opprettholde og utvide kundeforholdet.

Utviklingen av Uber i Norge

Arne Krokan nevner i sin bok ”nettverksøkonomi” at lovverket ikke er godt nok utarbeidet til å ta imot innovasjoner, som fører til konflikt mellom samfunnet og nye teknologier. Dette er en av utfordringene delingstjenestene står overfor i Norge. Statsminister Erna Solberg utalte seg om delingsøkonomien i et intervju i nettavisen der hun sier at de ikke vil forby Uber og Airnbnb fordi delingsøkonomien er kommet for å bli, og at digitaliseringen har skapt en ny global økonomi. Hun nevner utviklingen av et arbeidsliv hvor stadig flere er ”løsmedarbeidere i globale selskaper, som vil gi store utfordringer knyttet til arbeidsmiljøloven. Man har heller ikke krav på sykepenger, feriepenger og andre sosiale goder når man operer selvstendig uten noen form for en fysisk arbeidskontrakt. Når det gjelder skatter og reguleringer har det også bydd på utfordringer. En uber sjåfør får 80 prosent av beløpet de får fra kunden, og de resterende 20 prosentene går til selskapet som et tjenestegebyr. Det vil si at det er sjåførens ansvar å skatte av de 80 prosentene, noe som gjør det uoversiktlig for skattemyndighetene. Skatt og avgifter har vært en negativ sak med delingsøkonomien, men i følge Erna Solberg er skatt en utfordring som kan løses, her snakker vi om digitale transaksjoner som er mulige å følge.

Uber er en tjeneste som har flere fordeler enn ulemper for oss som forbrukere. Det er en enkel tjeneste som alle kan brukes av hvem som helst med en smartphone. Du får beskjed om prisen på forhånd, og ser bilens posisjon til enhver tid. Det er raskt og enkelt da betalingen skjer automatisk, og du har en form for tillitt til sjåføren da flere har prøvd dette før deg og har ratet sjåføren. Sist men ikke minst, så er det billig.

Min konklusjon

Innovasjon og produktutvikling er viktigere enn noen gang for at noe skal vare i dag. Myndighetene bør derfor legge til rette for delingsøkonomien for at vi skal kunne henge med i denne teknologiske utviklingen. Det vil alltid være konkurranse, på en eller annen måte. Og taxibransjen har blant annet blitt preget av dette den siste perioden. Økt konkurranse gjør at aktører er nødt til å utvikle og forbedre for å skaffe, eller beholde sine kunder. Jeg mener at taxi-bransjen må slutte å klage, og heller svare med å forbedre seg selv. De kan forbedre taxi-appen for å senke brukernes transaksjonskostnader ved å tilby noe av det samme som Uber gjør. Da vet man hvor bilen er til enhver tid, hvor mye det kommer til å koste, og man slipper å bruke tid på betaling. De kan bruke feed-back funksjonen for å øke tilliten mellom forbruker og sjåfører. Sjåførene kan få en grundig opplæring i hva det faktisk vil si å arbeide for en taxivirksomhet, ved å få servicekurs, for å øke kundetilfredsheten. Sist men ikke minst, kan de sette ned prisene. Siden den statlige prisreguleringen ble opphevet for drosjenæringen, har prisene steget nesten 50 prosent i Oslo, men taxinæringen klager fortsatt på dårlig inntjening. Det spørs om god pris og service er nok når det er for mange løyver, for det er noen som må betale for at bilene står å venter på nye kunder. Et typisk argument for hvorfor det er så lang ventetid blant sjåførene er at fylkeskommunen har utsendt for mange løyver, men jeg tror det ligger noe mer bak dette. Løyvehavere bestemmer selv hvor mange timer de skal tilby, og til hvilken pris, og dermed også ledigtiden. De tar utgangspunkt i sine egne behov på inntjening ved å ta høy pris for å koste på seg ledigtid av en godt betalt tur. Hvorfor tenker man heller ikke på å redusere ledigtiden og forbedre forholdene for drosjene? Og da lurer man også kanskje på hvorfor fylkeskommunen deler ut flere løyver, men dette fører til noe av det jeg nevnte tidligere. Nye løyver fører til jevnere fordeling, som videre fører til høyere grad av konkurranse og lavere priser. Og da er det igjen opp til taxi-selskapene å utvikle seg selv. Jeg syns myndighetene bør være åpne om at det kommer inn innovative sentraler på markedet da bransjen har behov for innovasjon og nytenkning.

 

/ Hirad Modabberi

 

Kilder

Krokan, Arne 2015: Det friksjonsfrie samfunn- om utviklingen av nye digitale tjenester

Krokan, Arne 2013: Nettverksøkonomi- digitale tjenester og sosiale mediers økonomi

http://www.nettavisen.no/na24/erna-vil-ikke-forby-uber/3423177405.html

https://www.uber.com/nb-NO/

https://www.regjeringen.no/no/tema/transport-og-kommunikasjon/ytransport/loyver/id444316/

Hvordan vil det digitale nettsamfunnet påvirke våre arbeidsplasser?

Jeg husker at jeg leste en artikkel for noen år siden om at den teknologiske utviklingskurven kommer til å flate ut. Da jeg leste dette tenkte jeg at man ikke trenger å være en rakettforsker for å skjønne dette, for hva mer skal vi klare å utvikle nå? Men det viser seg at dette bare er starten på hva som kommer til å skje de neste årene.

Samfunnet er i endring hele tiden på grunn av ny teknologi, og kommer til å fortsette å endre seg i enda større tempo. Ny teknologi bidrar til mer rasjonelle arbeidsprosesser, som gjør at vi blir erstattet av maskiner og algoritmer. Spørsmålet er hva konsekvensene av disse endringene er og om teknologien klarer å skape like mange nye jobber som den ødelegger gamle?

Flere forskere mener at annethvert menneskelige yrke kan bli erstattet av teknologiske løsninger i løpet av de neste 20 årene. Jeg har alltid vært kritisk til det jeg leser i mediene, spesielt etter å hatt faget metode 1 statistikk og kvantitative metoder. Det som skremmer meg er at jeg har troa på denne utviklingen og hva disse forskerne forteller, for dette kommer til å skje. Selvstyrende biler er en realitet i dag, og maskiner som kan stille diagnoser bedre enn leger, som for eksempel IBMs kunstige intelligens Watson, som kan fortelle deg din korrekte diagnose.

”Alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres”

Ny teknologi skaper bedre og billigere tjenester, og nøkkelen til en større vekst i samfunnet kan ligge i automatisering av tjenester. Denne utviklingen vil påvirke våre arbeidsplasser og hvilke kompetanse som er nødvendig. Dette kommer også til å påvirke den globale arbeidsdelingen da kostnadene for en robot i drift i Kina vil være det samme som i Norge. Så hva skal vi som mennesker gjøre? Og nei, NAV er ikke løsningen. Etterspørselen for høyere utdanning kommer til å øke, men da er det også viktig å tenke over hvilken utdanning man tar. Det er stor sannsynlighet for at de som er flinke til å programmere roboter eller de med kreative og skapende yrker blir ettertraktet. Uavhengige av hvilken jobb eller utdanning man har, må man være tilpasningsdyktig for å kunne legge om arbeidet flere ganger i løpet av livet.

Men hvorfor kan vi ikke bare droppe robotene for å minske arbeidsledigheten? I dag handler mye om penger, og det gjør denne utviklingen også. Maskiner vil skape muligheter for en bedre arbeidshverdag. Kvaliteten på oppgavene vil stige. En robot har ikke humørsvingninger, eller sykefravær, og faren for ulykke på jobb reduseres. Maskiner vil være mer effektive og billigere enn mennesker. Så da står valget mellom kapital eller mennesker, og så lenge kapital og teknologi er billigere enn arbeidskraft, er valget åpenbart.

 

 

/ Hirad Modabberi

 

Kilder:

http://e24.no/digital/fremtidens-arbeidsliv/fremtidens-arbeidsliv-halvparten-av-dagens-jobber-kan-bli-erstattet-av-maskiner-innen-20-aar/23248221

https://www.tekna.no/globalassets/bilder/kurstema/framtid_robot_teknologi_arbeidsliv_shutterstock_265969664.jpg/Medium

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi

Velkommen!

Hei og velkommen til min blogg!

Navnet mitt er Hirad Modabberi, og jeg er 21 år gammel. Jeg studerer markedsføring og salgsledelse ved Høyskolen Kristiania, og er nå i mitt fjerde semester. Dette semesteret skal jeg fordype meg i valgfaget digital markedsføring. I år var det 799 søkere i dette faget, men kun 8% kom inn, og heldigvis var jeg en av de! I forbindelse med dette valgfaget skal jeg opprette en blogg hvor jeg deler mine tanker og meninger. Dette faget kommer til å tvinge meg ut av komfortsonen, men jeg ser frem til 5 måneder med nyttig kunnskap, arbeidserfaring, og opplevelser. Håper du har lyst til å følge meg videre!